Min dobbeltgjenger

(Rapport fra drømmeland)

Min dobbeltgjenger hadde funnet rett vei hjem – og det skulle feires med middag på en eksklusiv restaurant. Maten var servert. En servitrise sto til venstre for meg, avventende, for å høre hvordan maten smakte. Alt var lekkert servert – dekketøy og dekor var fantastisk, men maten, det var jo bare kjøttkaker, poteter, brokkoli og brun saus, velsmakende nok, men ikke særlig spennende, syntes jeg, til en slik eksklusiv restaurant å være.

Vel, foran meg, og litt til høyre, bak en blomsteroppsats, satt min dobbeltgjenger. Han lignet nok meg på en prikk, men han var litt mer røff av personlighet. Han var opptatt av damene på kjøkkenet. Heller ei stor, tjukk og sur svenske, sa han, enn tjue små «søtnosar». Jeg skjønte ikke riktig hva han mente med det, men det hørtes festlig ut. Min dobbeltgjenger var en merkelig fyr. Det var nok et lykketreff at han fant veien hjem. Og det var så absolutt en feiring verdt.