(Rapport fra drømmeland)
Jeg hadde en jobb. Jobben bestod i å gjøre ingenting. Man situasjonen og omstendighetene var svært så spesielle. – Jeg var plassert på en utpost, et gammelt trehus på et øde sted. Et av rommene inneholdt noe maskineri som jeg ikke skjønte noe av. Jeg skjønte heller ikke hva jobben min egentlig besto i. Men jeg undersøkte huset, lærte mer om maskineriet, og fant en tunnel som gikk til et tilsvarende hus høyere oppe. –
Myndighetene besluttet at alle som hørte inn under området der jeg var, skulle bære en gul plastsløyfe for å kunne kjennes igjen. –
En dag jeg var travelt opptatt med å gjøre ingenting, ringte «sjefen», ikke for dette arbeidsstedet, men for et tidligere, og sa at han hadde tenkt å stikke innom for å se hvordan det sto til. –
Joda, det var hyggelig det. Men det var vel, tenkte jeg, best å ta en runde med støvsugeren før han dukket opp.