Fransk høflighet, ja. – En ung dame fortalte meg en gang – hun skulle innom en baker – et sted i Frankrike – Aix en Provence nærmere bestemt – for å kjøpe seg en baguette. Hun gikk bort til disken og ropte «UNE BAGUETTE» – og ble fullstendig ignorert. Hun forsøkte seg flere ganger. Bakeren ekspederte andre, og lot som om han ikke så henne i det hele tatt.
Tilslutt så hun vel litt fortvilet ut. Så bakeren forbarmet seg over henne, vinket henne til seg og hvisket henne i øret: «Une baguette, s’il vous plait, monsieur» (en baguett, hvis det behager Dem, min herre) med en vennlig og myk stemme. Så forsøkte hun seg en gang til, på slik måte bakeren hadde foreslått. Da ble hun ekspedert med det samme, og fikk et vennlig smil med på kjøpet.
Hyggelig historie, synes jeg. Men den sier jo også noe om franskmenns forhold til høflighet. – Så jeg passer nøye på, alltid å tilføye et «s’il vous plait, madame» eller «s’il vous plait, monsieur», når jeg er ute og handler i Frankrike.