Sartiottchu, min venn

(Rapport fra drømmeland)

For noen år siden ble dette diktet lest opp for meg i drømme, mens jeg sov. Stemmen var dyp og mild. Det var Regenthals stemme. Jeg kommer stadig tilbake til Sartiottchu. Ordene lever i mitt hjerte og har virkning fremdeles:

Sartiottchu, min venn! Til deg satte jeg min lit.
Jeg ga deg friere tøyler enn andre.
Du satte stener i dalen. Med fargene blå og grønn og purpur satte du dem.
Slik lot du lyset av forfedrenes kjærlighet flomme –
for å tenne de linjepar som fører oss hjem.
Så toner da også ditt navn i våre hjerter
som ringer i vårblått vann.

Store dager kommer til deg. Du er konge over åtte land.
Med sannhet skal du rydde veier i ørkenen.
Til deg setter jeg min lit.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s