(Rapport fra drømmeland)
Det skulle feires lysmesse for første gang på det lille stedet ute i havgapet. Det var min oppgave å hente lyset, installere det og vise hvordan det skulle brukes, Vibeke og jeg hadde forsert vilt og farlig terreng for å hente det ned, og for å bringe det inn. Et lite lys ble fastmontert og forankret i en benkeplate inne i kirkerommet. Et annet, gigantisk lys (stort som et fyrtårn) ble forankret og fastmontert ute på selve eiendommen. Begge ville bli tent i seremoniens løp.
Ikledd tunge ornater, og med røkelse og orgelklang i luften, skred biskopen og jeg oppover midtgangen, med ministranter og korsbærer foran oss. Kirken var mørklagt, men ville ganske snart bli fyllt opp av et tiltagende, til sist nesten blendende lys. Mange var rørt over å se meg der, da de så dette som en gammel hednings tilbakevenden til kristendommen. Men jeg visste bedre.
Ved å introdusere lyset, innførte jeg noe nytt som ville komme til å forandre kirken innenifra, slik at det til sist ikke ville bli noen skygge igjen. Jeg var i denne forstand lysbringeren – en luciferullus (liten Lucifer). Men jeg holdt det skjult, for ikke å skremme.
Fakta-opplysninger: Kyndelsmesse (lysmesse) er (fra gammelt av) festen for Jesusbarnets fremstilling i tempelet i Jerusalem 40 dager etter fødselen. Feires 2. februar. Navnet Lucifer betyr lysbæreren / lysbringeren og stammer fra bibelens ord der djevelen assosieres med morgenstjernen (antakelig planeten Venus). – «Å, som du er falt fra himmelen, du skjønne morgenstjerne!» – (Jes 14: 12)