Flere ganger har jeg opplevd hvor intelligente og kloke fugler kan være.
På Mykkeltveit gård bodde en nøtteskrikefamilie i et gammelt tre rett utenfor stuevinduet. En sommer drepte katten vår en nøtteskrike-unge, som hadde falt ned fra treet. Da fikk hun seg fiender for livet. De voksne nøtteskrikene strartet med stup-angrep mot katten vår. Og dette fortsatte de med hvert eneste år de kom tilbake.
Vibeke og jeg opplevde også at man kan få venner blant fuglene. En sommer, mens Vibeke malte et vindu, kom en forvirret heipipelerke flygende inn gjennom vinduet, gjennom stuen og krashet med et annet vindu – havnet så fortumlet oppi en blemsterpotte. Vibeke hjalp den varsomt ut, Denne heipipelerken kom til oss, år etter år, for å hilse på Vibeke. Det var tydelig at et vennskapsforhold hadde etablert seg.
Odins Runer 