Fransk høflighet

Glemmer aldri denne festlige og forunderlige historien. For noen år siden bodde jeg et par måneder i Bordeaux. Når jeg kommer til nye byer, liker jeg «å gå meg bort» for så «å finne veien tilbake igjen». – Dette praktiserte jeg også i Bordeaux og havnet ettervert i et litt lugubert strøk bak jernbanestasjonen Saint Jaques.

Mens jeg sto og slappet av ble jeg plutselig trengt opp i et hjørne av en litt lurvete, grovbygd type med to kamphunder i bånd (pitbull-terriere var det vel).

 

«Vous avez de l’argent?» spurte han meg bryskt. (Har De penger?) –

Men jeg var pengelens. – «Ja, nå blir jeg vel slått ned eller noe verre» – tenkte jeg resignert. – «Désolé, monsieur. – Je n’ai pas d’argent», svarte jeg spakt (Beklager, jeg har ingen penger). Da «hadde jeg ikke mye høy i hatten», skal jeg si deg. –

Han så på meg en stund, som om han vurderte meg nøye. Så sa han (til min store forundring): «Désolé de vous avoir dérangé, monsieur. Bonne journée!», tok med seg hundene sine og gikk. Jeg følte meg paff og lattermild. Det han sa var jo så utsøkt høflig. Oversatt blir det vel: «Jeg beklager å ha forstyrret Dem, min herre. Ha en god dag!». Franskmenn er høflige, det skal være sikkert og visst