(Rapport fra drømmeland)
Obama holder tale. Han er oppglødd og strålende glad. Han sier: «Det skal bli bedre – det skal bli såå mye bedre. Før var jeg en elev – men nå er jeg en mester.»
Jeg er oppe i presidentflyet. En vakt i grå uniform går opp og ned i midtgangen og inspiserer passasjerene kontinuerlig. Han var høflig og vennlig, men bestemt. Alt var i orden. Men passasjeren foran meg og jeg ble bedt om å være oppmerksomme. Mannen foran meg hadde en utvekst i nakken. Det var egentlig ikke greit, sa vakten, men det fikk gå.
Når det gjaldt meg, satt jeg på plass nummer tretten. Vakten pekte på skiltet. Jeg så på cabin-veggen, litt høyt opp ved siden av meg, et lite, rundt porselensskilt med tallet tretten på. – Det var heller ikke heelt greit, sa vakten, men han skulle se gjennom fingrene med det også.