Det snakkes så mye om mennesket på den ene side og naturen på den andre, enten som om man var fiender, eller som om vi var naturens foreldre, som har ansvar for den og må passe på den. Det er nok holdninger som har sine røtter i den bibelske forvalter-idé.
Selv har jeg brutt med denne idéen og ser på meg selv som natur, en uandskillelig del av naturen omkring oss. Det føles godt, og jeg inviterer andre til å følge på.
Og når det gjelder miljøvern; Det er ikke moder jord som er i fare. Hun ble født lenge før menneskene så dagens lys, og hun vil nok overleve menneskeslekten. Hun klarer seg alltids. Nye arter oppstår, og gamle arter går til grunne. Slik har det alltid vært. – Men moder jord består. Ihvertfall i noen milliarder år, inntil hun oppslukes av solen.
Det er menneskene som er i fare, som en del av naturen, dersom vi ikke skjerper oss. Men overleve, det vil vi nok, stadig mer etterhvert som tiden går, for livet har alltid vilje til å leve, uansett om det er dyr, planter eller mennesker.
Odins Runer 