Selv-plagiat

I scence fiction er allting mulig. La oss nå si at jeg tok en tur til fremtiden. Vel fremme stikker jeg innom et bibliotek og finner en bok som jeg selv har skrevet kort tid etter at jeg dro til fremtiden. Siden jeg har fotografisk hukommelse, så memorerer jeg meget nøye bokens innhold. Og så reiser jeg tilbake til nåtiden.

Etter å ha fått summet meg, drukket en kaffe eller to, setter jeg meg ned og skriver en bok basert på mine notater fra min ferdige bok som jeg hadde tilgang til i fremtiden. Da går bokens tilblivelse i ring, og man kan spørre seg: Hvem i huleste skrev boken?

I biblioteket sto den under mitt navn, men jeg hadde jo bare skrevet den av. Kunne det være noe som heter selvplagiat? – Isåfall er det blitt innført et nytt fornøyelig begrep. Selvplagiat måtte defineres som: «I forbrytersk hensikt å ha utgitt seg for å være seg selv, for derved å tilrane seg fordeler som en selv allerede hadde».