Diminutiv

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Yippi. Tilbake i seriedrømmene jeg kaller Nattuniversitetet. Denne gang var faget Skandinaviske Språk og temaet var Dimininutiv (kjælenavnsformen av personnavn).

Professoren brukte pekestokken der han pekte mot tavla og forklarte.

«I de skandinaviske språk», sa han, «forekom diminutiv mer i det svenske enn i det norske språk. Det er også verdt å merke seg, at det er en form som utelukkende viser seg i forbindelse med guttenavn, mannsnavn. Her ser dere noen eksempler på svensk bruk av diminutiv.» Han pekte på en tabell på tavlen:

Nils – Nisse
Michael – Micke
Lars – Lasse
Bo – Bosse
Per – Pelle
Karl – Kalle.

Norsk diminutiv er fattigere, da det ikke kan brukes på så mange av den totale mengden navn. Det kjennetegnes ved en tilføyelse av -mann eller -emann til stammen.

Eksemler: (han pekte)

Jens – Jensemann
Hans – Hansemann
Per – Peremann

En digresjon: «Noen navn blir oversatt fra et Skandinavisk land til et annet», forklarte professoren. «Det norske navnet Øystein blir til navnet Östen i Sverige. I den svenske formen kan enkelte adjektiv føyd til navnet skape misforståelser. Man kan si «snälla Östen», «goda Östen», men ikke «fjärran Östen».

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s