(Rapport fra drømmeland)
Jeg hadde funnet opp en intelligent «text-to-speach» mekanisme, som i kombinasjon med moderne computer-teknlogi kunne brukes til å produsere «intelligente, animerte diplomer». Diplomet betod av et ansikt, type «gammel vismann», noe tekst, dignitærens navn, samt en underskrift.
Diplomene fungerte slik at der de hang på veggen til en som fortjente det, ville diplomet, hver gang denne dignitæren passerte, gi vedkommende klar beskjed om at vedkommende var en kjekk kar / flott dame (alt ettersom) og fortjente all ros og heder for sine strålende bragder.
En idrettsforening hadde bestilt et slikt diplom, som var tiltenkt vinneren av et mesterskap. Alt så helt supert ut, bortsett fra at diplomet manglet signatur. Og uten signatur ville det naturligvis ikke virke. – Jeg lovte å skaffe signaturen, for så å komme tilbake så snart jeg kunne. Men sant å si var jeg litt i villrede om hvem som egentlig skulle signere diplomet.
Odins Runer 