(Rapport fra drømmeland)
Fra en fjern slektning hadde jeg arvet en gåtefull gjenstand. Den var kubeformet, ca 5x5x5 cm – støpt in et skall av diamant – bunnsolid – umulig å åpne. La man den til øret, kunne man høre lyder. Plasserte man den på noe som kunne resonnere – en treboks, eller en porselenstallerken, kunne man høre lydene klart og tydelig: Daatatt – dattaatatt – daataataataataataataatatt og så videre. Det måtte være en tallsekvens: 1,2,7 osv. Det var pauser i sendingen. Da kunne man høre svake «munnspill-lyder» i bakgrunnen, slike lyder man kunne høre fra telefonapparater i min ungdomstid. Skulle man gjette på denne mystiske gjenstandens opprinnelse og sanne natur, var jeg selv og de andre som kjente den enige om at det måtte være en såkalt «alien transmitter», og at den hadde sin opprinnelse utenfor vårt kjente univers.