Ja, Poirot, han er jo en artig skrue, så jeg prøver å få med meg alle episodene. I kveldens episode fikk man svar på noe jeg alltid har lurt på: Hvorfor omtaler han seg selv i tredjeperson alltid? – Poirot ble selv stilt spørsmålet, og han svarte følgende: «Fordi det skaper en sunn avstand mellom meg selv og min genialitet.» – Hmmm, hvordan skal nå det forstås? Antagelig mente han at han risikerte å bli «høy på pæra» hvis han assosierte seg for mye med seg selv. Da var det mye bedre å se seg selv utenfra hele tiden. Men høy på pæra er han jo uansett. Du verden, du verden, hvilken artig figur Agatha Christie klarte å trylle frem. I januar 2013 hadde jeg en drøm der Poirot figurerte. Jeg har jo hatt så mange fornøyelige drømmer. Denne her kaller jeg:
Kunnskapslåsen
(Rapport fra drømmeland)
Jeg sto foran biblioteket og ville inn. Foran meg var et lite display. For å komme inn måtte man gjennomgå en kunnskapstest. Spørsmålet jeg måtte svare på var: «Who is the greatest private investigator in the world?» – Jeg tastet inn mitt svar: «Hercule Poirot», og dørene åpnet seg 🙂 Kommentar: Biblioteket har alltid vært et viktig symbol for meg, står for kilden til indre kunnskap, kanskje det noen kaller Akasha. Drømmen sier meg: For å få kontakt med din indre kunnskap, må du bevise at du allerede har full tilgang til den, derav kunnskapstesten (selv om definisjonen på Poirot var et nokså spesielt eksempel). Men andre ord, du kan ikke komme dit på annen måte enn gjennom å være der. – Og det er jo nettopp det man kan i drømmeland. Man kan bestemme seg for (dersom man drømmer bevisst) å være et sted, så er man der fluksens. Tid og rom fungerer helt annerledes.
Odins Runer 