Noen arr på sjelen

Noen arr på sjelen må man bare leve med. Mye er bearbeidet, mye er fordøyd og mange kunnskaper høstet, men det er ikke å komme bort fra at noen arr sitter igjen. Det er kanskje prisen man må betale for kunnskap man har tilegnet seg.

Jeg kom til å tenke på min navnebror i gudeverdenen, Odin. Han ofret sitt ene øye for å få drikke av Mimes brønn – kunnskapens og visdommens brønn. Jeg går ut fra at han var fornøyd med det – at han ikke beklaget seg over sitt tapte øye i ettertid.

På samme måte vil heller ikke jeg beklage meg over de arr jeg bærer med meg, men se på dem som nødvendige ofre jeg har gitt for å tilegne meg kunnskap. Så må jeg bare akseptere dem og leve med dem. Og når man aksepterer dem, gjør de ikke vondt lenger.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s