École supérieure de Magie

(Rapport fra drømmeland)

 

Det var tidlig på 1800-tallet i Paris. Jeg var studieveileder ved den ærverdige magi-høyskolen og hadde ansvar for å ta meg av nye studenter. Det var mye fattigdom på den tiden, og det var ikke trygt å bevege seg omkring. Men jeg hadde gode kontakter i Paris sin underverden, og kunne fortelle studentene hvor det var trygt å ferdes. Studentene var preget av en slags loslitt eleganse. De kom tydeligvis fra gode familier, men familier som var blitt fattige.

Selve skolen holdt til et gotisk palass, ganske unnselig sett fra gaten, men det åpnet seg en vidunderlig arkitektonisk verden straks man kom inn gjennom de høye portene.

Nye studenter stilte meg naive spørsmål om hva faget magi egentlig gikk ut på. Jeg svarte, høyt inspirert, at faget lå i skjærings-punktet mellom psykologi, filosofi og kunst – at det representerte de høyest tenkbare emner den menneskelige forstand kunne beskjeftige seg med. Jeg så det tentes et lys av inspirasjon i øynene på en student jeg snakket til.

Jeg måtte en tur over gaten for å kjøpe fyrstikker og memorerte hva jeg måtte si på fransk. Det var viktig med bestemte høflighetsfraser og det rette tonefall, ellers fikk man ikke kjøpt noen verdens ting. Så jeg krysset gaten, gikk inn i den lille forretningen og sa til mannen bak disken: «Une boîte d’allumettes, s’il vous plaît, monsieur». (En eske fyrstikker, hvis de ville være så vennlig, min herre)

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s