Bygg-konsulenten

(Rapport fra drømmeland)

 

Jeg sto på byggeplassen med drømmende øyne og lot stemninger strømme gjennom meg. Så ble jeg kalt inn til «sjefen», som var en sympatisk kvinne på min alder. «Så hyggelig», tenkte jeg, men da jeg traff henne, ga hun meg kjeft. «Hvordan kan du tillate deg?», kjeftet hun, «å la biskopen vente en hel formiddag? Hva er det du driver med, egentlig?» –

Først ble jeg irritert, men så skjønte jeg at noen hadde kjeftet på henne, og at dette gjorde henne så fortvilet at hun bare måtte ta ut frustrasjonen på noen annen. Så jeg valgte å gi henne en skikkelig forklaring. Og jeg forklarte meg slik:

Jeg hadde tenkt slik: Det var viktigere at biskopen fikk den beste og grundigste rådgivning enn at han fikk den raskeste rådgivning. Når jeg vurderer et byggverk, tar jeg også med de åndelige aspekter, og jeg ser mye som ikke alle andre ser. Jeg risikerer jo, at biskopen ikke vil skjønne den fulle rekkevidde av mine råd, men uansett vil jeg da ha bidratt med det beste jeg kan, og hvis han skulle forstå, vil det være fantastisk. Men hvis jeg skulle gi ham raske og overflatiske råd? – Vel, da vil han helt sikkert forstå alt jeg sier, men informasjonen vil være ufullstendig og mindre god. Så konklusjonen blir: Jeg måtte ta sjansen på at biskopen ville kunne forstå, og jeg måtte ta meg god tid. Det var viktigere at han fikk god rådgivning, enn at han fikk rask rådgivning.