Admiralen

(Rapporter fra drømmeland)

Jeg satt på søndagstrappen utenfor Mykkeltveit gård, og skuet nedover dalen. Utsikten fra søndagstrappen var like vakker som alltid. Så kom det oppover gamleveien mot huset, en uniformert mann, flott mørkeblå uniform, rikelig med dekorasjoner. Og han kom mot meg med et strålende smil og utstrakte armer, for å omfavne meg som jeg var en gammel venn eller et kjært familiemedlem.

Det var en admiral som var kommet for å hilse på meg. Han hadde et velpleiet, mørkt skjegg og mørkt hår under uniformsluen. Det var noe spesielt med hans vennlige, smilende øyne. De var kullsorte, men skinte som stjerner, og det var som om jeg kunne se hele universet der inne. Jeg har tatt på meg min beste uniform, sa han, for å vise min oppriktighet. Jeg vil forandre verden, og ville be deg om hjelp, spørre deg om vi kunne gjøre det sammen. Og så dette strålende smilet. Jeg stilte meg åpen og ventet på hva mer han hadde å si.

Drømmen hadde en oppfølger. Jeg kaller den

Kontra-admiralen

Jeg møtte en kontra admiral (counter admiral). Da spurte jeg hva «counter» sto for. Han forklarte at det betød at han var imot voldelige løsninger («counter violence»). Han ville absolutt vise meg hva som skjedde «under overflaten», hvordan tiden ble til – fra øyeblikk til øyeblikk, Så ble jeg tilbudt jobb, spurt om jeg ville være med å forme tiden. «Klarer ikke lenger å jobbe med detaljer», svarte jeg. Men det var helt greit. Jeg kunne få arbeide med de store linjene. Det hørtes spennende ut, så jeg tok glad imot jobben 🙂 Så det er tydelig at en form for samarbeid er etablert.