Som uglen på øde strender

(Rapport fra drømmeland)

Jeg drømte engang at jeg hadde funnet ti ukjente David-salmer. Men jeg husket svært lite da jeg våknet, Det eneste jeg husker var denne halve setningen: «- som uglen på øde strender». Jeg syntes jo det var et underlig bilde. Ugler er jo ikke noen typisk strandfugl.

Det fullstendige verset kunne jo vært noe i nærheten av dette: «Som uglen på øde strender – lengter min sjel etter deg, o Gud». – Da hadde det blitt sånn passe davidsalme-aktig. Hehe – kanskje en bedre variant enn: «Som hjorten lengter etter rinnende bekker, slik lengter min sjel etter deg, o Gud». – Nei, nå må jeg ikke gå gamle David i næringa. – «Jodajoda, David, du er nok og forblir nok en større poet enn meg. Av og til leser jeg versene dine, og synes de er fantastiske.»

Ah – nå vet jeg hvor det kommer fra. Det var jo «nesten David». – I davidsalme 102, syvende vers kan man lese: «Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder». Mitt underbevisste hadde bare gjort en vri på det – men det var jo en festlig vri. – Så hvis man lurer på hvordan David egentlig så ut, er det bare å ta en titt på dette bildet av en pelikan. Omtrent slik så han ut – et fuglemenneske – eller en shapeshifter – hmm, imponerende.