(Rapport fra drømmeland)
Ja, sist jeg drømte at jeg var ute på by’n for å feste, var det jo sammen med en munter, vodka-tørst Putin, men denne gangen var jeg for meg selv. Jeg bodde på et hotell ved stortorget, der jeg satt og skrev på min Mac. Men jeg hørte det var liv i gatene og feststemning, så jeg stakk ut for å delta. Det var litt femtitalls amerikansk stemning. Noen store flak av åpne cabrioleter kjørte rundt med festglade mennesker. Jeg var slank, men var kledd i en hvit dressjakke som føltes litt trang. «Bli med oss, da» var det noen som ropte til meg. Så slang jeg meg oppi baksetet på en hvit cabriolet full av folk som var på vei ned til Kristian Augusts gate og Karl Johan. Ved siden av meg reiste en kar seg opp og sang Johnny Mathis sin sang Wonderful wonderful, til alle omkring. Og han høstet applaus både fra oss i bilen og fra folk vi kjørte forbi. Nede ved Universitetsgaten hoppet jeg av for å se om det var noe liv borte på Karl Johan.
Odins Runer 