Lengsel og oppfyllelse

Hva er best egentlig? – Lengslene? – eller å få dem oppfylt?
Hvis det viktigste er å lengte, så kan man jo fortsette med det.
Men dersom man foretrekker oppfyllelse, bør man tenke over alle drømmer som allerede er oppfyllt, og være takknemlig.

Og hva fremtiden angår, kan man jo tenke mindre på hva man mangler, og heller dvele ved hvordan det vil føles når målet er nådd. – Ved å hengi seg til lengsler, sier man til seg selv gang på gang: «Jeg mangler noe, jeg er ikke tilfreds.» Hva er vitsen med det?

Jeg har tenkt mye på lengsler i det siste. Er lengsler noe godt i seg selv? – Ja, det kan være slik, på samme måte som reisen er like viktig som målet. Det finnes vonde lengsler, som får en til å føle seg ulykkelig, og det finnes vakre lengsler, som kan berike livet med sin lokkende skjønnhet. Jeg tror det som gjør slike lengsler så vakre, er at de bærer målet i seg på det tidløse plan. Jeg kom til å tenke på Blaise Pascal som lot Jesus si til den søkende: «Du ville ikke ha søkt meg, hvis du ikke allerede hadde funnet meg». Gjennom lengselen har man muligheter for å finne, eller å oppdage at man mottar. Det kan kanskje være enda vakrere enn å hvile i resultatet. Livet er ikke statisk. Det er dynamisk. Og lengsel er dynamisk, hører tiden til.