Tja, mange av svartebøkenes magikere har vel sett det som en utfordring, det å overvinne sin frykt, å bringe frem demonene, for å komme til en ordning med dem. Jeg tenker på boken «Abramelin, magikeren», som er en av de grunnleggende bøker på dette feltet.
Hvorfor fremstiles demoner som stygge og skremmende av utseende? – Det er vel selve frykten som gjør stygg, tenker jeg, samt det nedarvede tankegods fra kristendommen. Det kan være at noen demoner ikke er onde i det hele tatt, men at de ivaretar frihet for mennesket, noe som ikke ble ble sett på med blide øyne av kirken.
Men andre demoner kan representere ondskap, men uansett vil demonene også her representere undertrykkede sider av oss selv. Den eneste måten å «bekjempe» disse onde ånder på, skal i den magiske tradisjon være å bringe dem frem i lyset på en trygg og kontrollert måte, for å kunne beherske dem.
Min personlige overbevisning er at det ligger elementer av praktisk psykologi i magiens gamle og velprøvde metoder. Å kjenne sine demoner, for å kunne beherske dem, det er det samme som å bli kjent med sine skyggesider, for å kunne beherske disse. Dersom vi av frykt lar våre skyggesider forbli skjult i nattens mørke, vil de i det skjulte, uten at vi er klar over det, ha en viss makt over oss. Derfor er det bedre å bli kjent med dem. Da har de ikke lenger noen makt over oss.
Det å bringe våre skyggesider frem i lyset, vil gi oss mer makt over oss selv og vår skjebne – og derved vil vi bli sterkere og mer utholdende i forhold til verden. Å la skygge bli til lys, blir som å forvandle en demon til en engel. Jeg tror nok det, at mang en demon på denne måten kan bli en venn og en støttespiller i ens liv i stedet for en lumsk fiende som virker i det skjulte.
Odins Runer 